Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

Det er også en tillitserklæring til Draghi at de andre EU-landene aksepterer en italiener som ny ESB-president nettopp når en annen president, Berlusconi, gjør det han kan for å rive ned euro-samarbeidet. Til tross for intenst press i retning kostnadskutt og gjeldssanering velger Berlusconi å gjøre minst mulig for å redusere gjeldsbyrden. Det er politisk gunstigsgt for ham å sitte stille. Dermed truer han fremtiden for alle de 17 euro-landene.

Tyskland kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tok en liten politisk hevn på Silvio ved politisk å latterliggjøre Berlusconi på en av de mange pressekonferansene forrige uke(se video her:

Vidoen fikk italienerne til å rase. Hans politiske allierte, Umberto Bossi, skal ha ifølge italienske aviser krevd at den 75 år gamle regjeringssjefen skal gå av innen årskiftet.

_ Det er du som ER problemet, skal Bossi i klare ordlag ha forklart Berlusconi. Men den gamle kavaleren klamrer seg fast til makten og sier at han er den eneste som kan redde Italia. Men i det italienske næringslivet murrer det. Silvio som tidligere var en garant for borgerlig valgseier, er nå en trussel mot de italienske bedriftenes fremtid.

Mario Draghi er nok en del av løsningen. Den italienske sentralbanksjefen er anerkjent fra Wall Street over EU i Brussel til ESB i Frankfurt. Han er mannen som ikke er redd for å utfordre Berlusconi. Som italiener kan han gjøre det uten av italienerne kan snakke om “tysk styring” av EU og ESB. Selv om den tyske tabloiden Bild, hyllet Draghi som “den tyskeste” av de kandidatene til presidentjobben i ESB.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

Selv om grekerne de siste årene har latt alle økonomiske hemninger fare og hatt en kjøpefest på stabil euro, lave renter, gunstige kreditter og høye lønnstillegg. Men nå er det slutt.  Landets voksende gjeld og budsjettunderskudd utløste den nåværende euro-krisen. Banker og forsikringsselskap ble stadig mer skeptisk innstilt til å låne landet mer penger og fryktet i stedet for om de noen gang ville få dem tilbake.

Nå går det mot en gjeldssanering for Hellas. Over 50 prosent av gjelden kan bli avskrevet for å gi landet et pusterom, mener selv en sentral politiker som Jean Claude Juncker, sjef for euro-gruppen og statsminister i Luxembourg. Hellas har nå ikke noe annet valg enn å bli disiplinert av nordeuropeerne – med Tyskland i spissen.

Den tyske energikommisæren Günther Oettinger har foreslått et helt spesielt “disiplineringsinstrument”. De landene som ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i euro-samarbeidet skal få flagget firet på halv stang utenfor EU-institusjonene. Det spørs om det forslaget vekker særlig frykt utenfor nettopp disse bygningene.

Har du forslag til andre “disiplineringsinstrumenter så legg dem i kommentarfeltet. Kjør debatt!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Danskene venstresving. Etter et ti år med borgerlig styre kan landet få en rød-grønn regjering. Kan danskenes valgvind bli et vendepunkt for venstresiden i Europa?

Danskene har stemt. Valgets vinner er partiene på venstresiden. Sosialdemokraten Helle Thorning-Schmidt ligger an til å bli landets ny statsminister. Det vil i så fall bli den første kvinnelige regjeringssjef i Danmark.

Les mer om de siste resultatene i opptellingen fra avisen Politiken her.

Det danske partisystemet med sine mange bokstavforkortelser er ganske forvirrende, men TV2 har laget en god innføring som du kan sjekke ut her.

Det danske valget følges også med interesse av andre europeiske medier. Dersom sosialdemokratene får regjeringsmakt vil det være første gang i det nye tiåret at venstresiden i et EU-land vinner et nasjonalt valg.

Det siste tiåret har vært dominert av borgerlige regjeringer. Ved de siste valgene i EUs kriseland Irland og Portugal mistet venstresiden makten. Det er fortsatt sosialistisk styre i Spania (kan ryke ved valget i november) og i kriselandet Hellas.

Europabloggen lagde i sommer en oversikt over de ulike EU-landenes regjeringskoalisjoner.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

Den frittalende tyske økonomen Hans-Werner Sinn mener det alltid er politiske løsninger om politikerne vil. Også for euroen. En mulighet for Hellas er å «hoppe av» euroen for en stund og innføre den gamle drakmen 1-1 mot dagens euro. Den vil raskt falle i verdi, senke Hellas konkurranseevne og skape ny vekst. Landets gjeld vil fortsatt tynge, men siden den betales tilbake i den gamle valutaen er det lettere enn å betale i dyre euro. Taperne vil bli bankene som i dag sitter med greske gjeldspapirer. Men et nytt og reformert Hellas kan da (kanskje) komme tilbake i euroen. Om de andre vil.

Grekerne er hardt presset økonomisk. Innsparingene gir lavere økonomisk vekst og skatteinngang og privatiseringer som skal gi inntekter i statskassen tar tid. Landene i Latin-Europa frykter at de skal følge Hellas eksempel om døren åpnes for en euro-exit.

Landene i Øst-Europa, som egentlig skulle innføre euroen de neste årene, frykter nå at deres planer for å bli fullverdige euro-medlemmer skal bli ødelagt av gjeldsrotet i sør. Debatten er het i EU om dagen, men det er også et tegn på politisk modenhet.

Lenge var harmoni den politisk korrekte mantraen i Brussel. Av frykt for at Europa-prosjektet skulle spore av skinnene. Nå diskuterer landene gjeldskrise så statsobligasjoner og eurosedler fyker. Det er også et tegn på at EU er blitt en normal politisk arena. EU-landene føler seg så trygge og er så avhengige av samarbeidet seg imellom at de politisk handler som de var på hjemmebane.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Operasjonen heter Odyssey Dawn og består av luftangrep mot militære mål i Libya. Franske fly, britiske ubåter og amerikanske krigsskip skal være involvert i forsøket på å dempe det militære presset på opprørerne som vil kvitte seg med Libyas diktator Muammar Gaddafi. Så langt er det trolig utenlandske leiesoldater som er havnet i skuddlinjen.

Norge er også med og sender idag seks F-16 jagerfly sørover. Utenriksminister Jonas Gahr Støre avviser at Norge er i «krig»,  men velger å kalle situasjonen «en krevende virkelighet». Han får kritikk for sin vingling på hjemmebane.

Gaddafi lover en lang krig, men mot hvem? NATO? Både USA og EU-landene er fortsatt uklare på hvem som leder aksjonen eller hva som er det endelige målet. Nettstedet EU Observer skriver sågar om den EU-ledede koalisjonen.

Fordi franske fly ledet an i det første angripet på Gaddafis styrker utenfor byen Benghazi? De ble jublende mottatt av opprørsstyrkene og jublet sin takk til den franske presidenten Nicolas Sarkozy, ifølge TV-stasjonen Al-Jazeera.

Selvbevisste Frankrike ville på helgens NATO-møte ikke overlate kommandoen for angrepene til militæralliansen de selv er en del av.  Er det hele egentlig Sarkozys krig for å bli gjenvalgt til president neste år?

Også USA velger å holde en lav profil og president Barack Obama er reist til fredelige Brasil. Selv krigsvante konservative amerikanske politikere stiller spørsmålstegn ved hvem som er i krig med hvem.

Den økonomiske stormakten Tyskland har valgt å stille seg på siden og la briter, franskmenn, dansker og nordmenn gjøre jobben.

I den arabiske verden er det flere som tror koalisjonen uten navn i virkeligheten er ute etter Libyas olje. Andre spør hva som skal skje med Gaddafi-klanens formue. Ifølge den tyske avisen Bild skal den være på 70 milliarder euro (over 500 milliarder kroner).

Vi får håpe navnet på øvelsen ikke styrer dens skjebne. Den greske Odysseen handler om en ti år lang hjemreise, der kong Odyssevs av Ithaka rotet seg bort i Middelhavet på vei hjem fra felttoget mot Troja.

Hvis dette bare er morgengryet (dawn) kan det bli en lang dag.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

- Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.

Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.

Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.

Tyske presidenter blir sjelden berømte. Den avtroppende presidenten Horst Köhler ble det igår da han frivillig valgte å gi avkall på landets høyeste embete. Offisielt var begrunnelsen kritikk og manglende politisk støtte etter at han uttalte seg klumsete om tysk utenrikspolitikk.

I et radiointervju koblet han sammen landets militære engasjement i regioner utenfor Europa og eksportnasjonen Tysklands behov for trygge handelsveier. Angivelig tenkte han på piratpatruljeringen utenfor kysten av Somalia, men ordene falt da han var på vei tilbake fra et opphold i Afghanistan. Koblingen mellom militær innsats og forsvar av landets økonomiske interesser er politisk dynamitt i et land med Tysklands krigerske historie.

Avgangen kom likevel overraskende. Kansler Angela Merkel ble informert bare noen timer før. På pressekonferansen der han kunngjorde sin avgang, virket Köhler som en slagen mann og en bortkommen personlighet. Eks-presidenten ble av kommentatorer i tyske medier oppfattet som for tynnhudet til å være president.

Økonomen med bakgrunn i finansdepartementet, Verdensbanken og Sparebankforeningen kom fra jobber utenfor den tradisjonelle politikken. Kanske var det derfor han aldri fant sin rolle som president. Selv om han var populær nok blant folk flest. Jakten på en ny presidentkandidat er allerede i gang. Det sier noe om presidentens rolle i tysk politikk at hans avgang knapt ga et blipp av reaksjoner fra finansmarkeder eller diplomati. Det skulle ha vært annerledes om kansler Angela Merkel forsvant.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Lena fra Tyskland vant Melodi Grand Prix i Oslo og fikk kyss, klapp og klem fra fjorårsvinneren Alexander Rybak. Men hvem stemte egentlig på henne?

For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).

Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.

Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)

Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.

Full pott fikk Lena hos nabolandene i nord (Danmark, Sverige, Norge, Finnland, Estland og Latvia) og i sør (Sveits og Slovakia). Dessuten ga Spania som eneste latinske land 12 poeng, men så har spanjolene også halve Tyskland på ferie der. Og de tyske feriegjestene sendte nok sine stemmer hjemover via sms. GP-reglene er slik at et land ikke kan stemme på sine egne, men når et lands borgere er i utlandet kan de sende sine støttesignaler hjemover via vertslandets mobilnett.

Musikken og glamm´en er selvfølgelig det viktigste med Melodi Grand Prix, men avstemningen er likevel min favoritt. Den gir en god pekepinn om hvem som liker hvem i Europa. Norge liker å vinne over Sverige, men gir likevel gjerne stemmer den veien. Eller kanskje det er svenske kelnere som stemmer hjem? Portugal og Spania ser også ut til være slike gode naboer – akkurat som Romania/Moldovia og Serbia/Bosnia. Noen lurer kanskje på hvorfor tyskerne så ofte stemmer på Tyrkia, men det har sammenheng med at de rundt tre millioner tyrkisk-ættede i Tyskland også sender stemmer hjem til gamlelandet.

Bare fem av deltagerne i år stemte ikke på Tyskland. Oppslutningen var laber i sør og øst på kontinentet. Grekerne viste ingen takknemlighet for euro-hjelpepakken der tyskerne har bidratt med størsteparten av finanshjelpen til det kriserammede landet. Israel viste heller ikke interesse for det tyske innslaget.

En flott fest var det likevel. Men arrangøren NRK fikk en stripe i lakken da en stuntshowmann brøt seg inn i det spanske innslaget.  Det gjorde ikke saken bedre at han var iført en katalansk rød lue og var fra Barcelona. Det fungerte trolig som en rød klut på det castillansk (spansk-) talende flertallet i landet. Melodi Grand Prix er ikke bare musikk. Det er også politikk.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Euroen brer seg til tross for Hellas-krisen. Denne uken godkjente EU-kommisjonen Estland som neste medlem i euro-klubben. Esterne blir det 17. medlemmet i 2011. Hvis euroen fortsatt finnes da…;-).

Det er i alle fall blitt mer sannsynlig etter at alle de 27 EU-landene natt til mandag ble enige om en gigantisk krisepakke på 750 milliarder euro (nær 6 000 milliarder kroner). Pengene skal i første omgang være i beredskap som et forsvarsskjold mot tillitskriser og spekulasjonsbølger i finansmarkedene. Pakken er blitt sammenlignet med alt fra “EUs atomknapp” til “en bazooka mot markedene“.

Tidsskriftet The Economist sammenligner EUs nye euroforsvar med NATOs “artikkel 5″ – den viktige paragrafen som sier at et angrep mot et av medlemmene er et angrep mot alle.

I think this bellicose talk of fighting battles with markets and being at war with perfidious bankers (to quote Mrs Merkel) may point to a useful analogy for what is going on in terms of political integration here, at least at this point. I wonder if this new intergovernmental warchest of €440 billion, working with the intergovernmental IMF, is a bit like the mutual defence clause, Article 5, in the NATO treaty, that says an attack on one member of NATO is an attack on all. That is hugely important, and commits each member government to big and serious things. But it is not the same as those member countries agreeing to pool their militaries.

Men ikke alle landene er like begeistret for at EU på denne måten strammer inn grepet over nasjonal suverenitet – denne gang i medlemslandenes budsjettpolitikk. Sverige som ikke er med i euroen og har orden i sine finanser, er lite begeistret for den nye EU-kontrollen.

Estland er etter Slovenia og Slovakia det tredje euro-landet fra det tidligere kommunistiske Øst-Europa. Landene i øst har vært gjennom store omstillinger etter kommunismens fall og det kan virke som de også har utviklet en mer avslappet innstilling til kriser og reformer enn sine naboer i Sør-Europa.

De fleste nye medlemslandene fra utvidelsen i 2004 har som mål å bli medlem av euroen. Danmark og Sverige har lagt medlemskap på is på grunn av folkelig motstand, men skygger den europeiske valutaen med sine egne kroner både i kurs og rentenivå.

Euroen finnes også hos ikke-medlemmer som Kosovo og Makedonia, fordi landene nærmest står under administrasjon eller får massiv hjelp fra EU. Også i franske og spanske oversjøiske områder i Karibien, Afrika og Det indiske hav gjelder euroen.

EU-land uten euro, men med mange turister som gjester, har sjelden problemer med å akseptere euro som betaling f.eks. i turistbyen Praha i Tsjekkia. Når euroen betales elektronisk er forskjellen til vanlige valutaer minimal. Kanskje betaling via kort og mobil er nøkkelen til  aksepetans for euroen. Da føler ikke EUs innbyggere seg så støtt i sin nasjonale stolthet som når de blar opp sedler og rasler med fremmede mynter.

Sjekk kartet for hvor og med hvem du kan handle med euro:

De blå euro-landene blir stadig flere til tross for euro-krisen. Foto: CC-GNU 

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.