De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.

Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.

Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.

Tyske presidenter blir sjelden berømte. Den avtroppende presidenten Horst Köhler ble det igår da han frivillig valgte å gi avkall på landets høyeste embete. Offisielt var begrunnelsen kritikk og manglende politisk støtte etter at han uttalte seg klumsete om tysk utenrikspolitikk.

I et radiointervju koblet han sammen landets militære engasjement i regioner utenfor Europa og eksportnasjonen Tysklands behov for trygge handelsveier. Angivelig tenkte han på piratpatruljeringen utenfor kysten av Somalia, men ordene falt da han var på vei tilbake fra et opphold i Afghanistan. Koblingen mellom militær innsats og forsvar av landets økonomiske interesser er politisk dynamitt i et land med Tysklands krigerske historie.

Avgangen kom likevel overraskende. Kansler Angela Merkel ble informert bare noen timer før. På pressekonferansen der han kunngjorde sin avgang, virket Köhler som en slagen mann og en bortkommen personlighet. Eks-presidenten ble av kommentatorer i tyske medier oppfattet som for tynnhudet til å være president.

Økonomen med bakgrunn i finansdepartementet, Verdensbanken og Sparebankforeningen kom fra jobber utenfor den tradisjonelle politikken. Kanske var det derfor han aldri fant sin rolle som president. Selv om han var populær nok blant folk flest. Jakten på en ny presidentkandidat er allerede i gang. Det sier noe om presidentens rolle i tysk politikk at hans avgang knapt ga et blipp av reaksjoner fra finansmarkeder eller diplomati. Det skulle ha vært annerledes om kansler Angela Merkel forsvant.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Lena fra Tyskland vant Melodi Grand Prix i Oslo og fikk kyss, klapp og klem fra fjorårsvinneren Alexander Rybak. Men hvem stemte egentlig på henne?

For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).

Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.

Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)

Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.

Full pott fikk Lena hos nabolandene i nord (Danmark, Sverige, Norge, Finnland, Estland og Latvia) og i sør (Sveits og Slovakia). Dessuten ga Spania som eneste latinske land 12 poeng, men så har spanjolene også halve Tyskland på ferie der. Og de tyske feriegjestene sendte nok sine stemmer hjemover via sms. GP-reglene er slik at et land ikke kan stemme på sine egne, men når et lands borgere er i utlandet kan de sende sine støttesignaler hjemover via vertslandets mobilnett.

Musikken og glamm´en er selvfølgelig det viktigste med Melodi Grand Prix, men avstemningen er likevel min favoritt. Den gir en god pekepinn om hvem som liker hvem i Europa. Norge liker å vinne over Sverige, men gir likevel gjerne stemmer den veien. Eller kanskje det er svenske kelnere som stemmer hjem? Portugal og Spania ser også ut til være slike gode naboer – akkurat som Romania/Moldovia og Serbia/Bosnia. Noen lurer kanskje på hvorfor tyskerne så ofte stemmer på Tyrkia, men det har sammenheng med at de rundt tre millioner tyrkisk-ættede i Tyskland også sender stemmer hjem til gamlelandet.

Bare fem av deltagerne i år stemte ikke på Tyskland. Oppslutningen var laber i sør og øst på kontinentet. Grekerne viste ingen takknemlighet for euro-hjelpepakken der tyskerne har bidratt med størsteparten av finanshjelpen til det kriserammede landet. Israel viste heller ikke interesse for det tyske innslaget.

En flott fest var det likevel. Men arrangøren NRK fikk en stripe i lakken da en stuntshowmann brøt seg inn i det spanske innslaget.  Det gjorde ikke saken bedre at han var iført en katalansk rød lue og var fra Barcelona. Det fungerte trolig som en rød klut på det castillansk (spansk-) talende flertallet i landet. Melodi Grand Prix er ikke bare musikk. Det er også politikk.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Euroen brer seg til tross for Hellas-krisen. Denne uken godkjente EU-kommisjonen Estland som neste medlem i euro-klubben. Esterne blir det 17. medlemmet i 2011. Hvis euroen fortsatt finnes da…;-).

Det er i alle fall blitt mer sannsynlig etter at alle de 27 EU-landene natt til mandag ble enige om en gigantisk krisepakke på 750 milliarder euro (nær 6 000 milliarder kroner). Pengene skal i første omgang være i beredskap som et forsvarsskjold mot tillitskriser og spekulasjonsbølger i finansmarkedene. Pakken er blitt sammenlignet med alt fra “EUs atomknapp” til “en bazooka mot markedene“.

Tidsskriftet The Economist sammenligner EUs nye euroforsvar med NATOs “artikkel 5″ – den viktige paragrafen som sier at et angrep mot et av medlemmene er et angrep mot alle.

I think this bellicose talk of fighting battles with markets and being at war with perfidious bankers (to quote Mrs Merkel) may point to a useful analogy for what is going on in terms of political integration here, at least at this point. I wonder if this new intergovernmental warchest of €440 billion, working with the intergovernmental IMF, is a bit like the mutual defence clause, Article 5, in the NATO treaty, that says an attack on one member of NATO is an attack on all. That is hugely important, and commits each member government to big and serious things. But it is not the same as those member countries agreeing to pool their militaries.

Men ikke alle landene er like begeistret for at EU på denne måten strammer inn grepet over nasjonal suverenitet – denne gang i medlemslandenes budsjettpolitikk. Sverige som ikke er med i euroen og har orden i sine finanser, er lite begeistret for den nye EU-kontrollen.

Estland er etter Slovenia og Slovakia det tredje euro-landet fra det tidligere kommunistiske Øst-Europa. Landene i øst har vært gjennom store omstillinger etter kommunismens fall og det kan virke som de også har utviklet en mer avslappet innstilling til kriser og reformer enn sine naboer i Sør-Europa.

De fleste nye medlemslandene fra utvidelsen i 2004 har som mål å bli medlem av euroen. Danmark og Sverige har lagt medlemskap på is på grunn av folkelig motstand, men skygger den europeiske valutaen med sine egne kroner både i kurs og rentenivå.

Euroen finnes også hos ikke-medlemmer som Kosovo og Makedonia, fordi landene nærmest står under administrasjon eller får massiv hjelp fra EU. Også i franske og spanske oversjøiske områder i Karibien, Afrika og Det indiske hav gjelder euroen.

EU-land uten euro, men med mange turister som gjester, har sjelden problemer med å akseptere euro som betaling f.eks. i turistbyen Praha i Tsjekkia. Når euroen betales elektronisk er forskjellen til vanlige valutaer minimal. Kanskje betaling via kort og mobil er nøkkelen til  aksepetans for euroen. Da føler ikke EUs innbyggere seg så støtt i sin nasjonale stolthet som når de blar opp sedler og rasler med fremmede mynter.

Sjekk kartet for hvor og med hvem du kan handle med euro:

De blå euro-landene blir stadig flere til tross for euro-krisen. Foto: CC-GNU 

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Det er ikke måte på hvordan lille Island herjer med Europa om dagen. Nylig brakte VG denne skremmende grafiske fremstillingen av askeskyen fra vulkanen Eyjafjallajökull. Monsteret som svever over Europa rammer stadig nye områder og koster milliarder av euro (og kroner) i innstilte fly og strandede passasjerer. Det smerter i en europeisk økonomi som sårt kunne trenge stabilitet og et optimistisk oppsving.

Men Island byr på flere skumle nyheter. Idag bringer Aftenposten meldingen om at Interpol har utstedt arrestordre på den tidligere styrelederen i den konkursrammede islandske banken Kaupthing, Sigurdur Einarsson.

Et og et halvt år etter at krisen i landet utløste den internasjonale finanskrisen høsten 2008 er det altså omsider tid for å ta tak i noen av de ansvarlige. På Island diskuteres det høylytt hvem som bør stilles for retten av “heltene” – nå skurkene – fra den gylne tiden da Island levde over evne og var et av verdens rikeste land.

Vulkanasken fra Island ligger som et monster over Europa. Grafikk: Met Office/VG

Men islendingene er ikke bare glade for oppmerksomheten.

- Vi er litt glade for at grekerne har overtatt overskriftene for en stund, sa den islandske TV-journalisten Ingolfur Bjarni Sigfusson på debattmøtet “Island og EU – bare en flørt?” i den nordiske ambassadebygningen i Berlin denne uken.

- Men askeskyen viser i alle fall at Island ikke er sååå langt vekk fra Europa. Vi tilhører Europa på de fleste områder med unntak av den geologiske, sa ambassadør Gunnar Snorri Gunnarsson.

Island søkte om EU-medlemskap da alt så mørkt ut ifjor sommer. Prisen for å ha verdens minste valuta for drøye 300 000 mennesker så ut til å være for høy. Men siden har stemningen snudd. Islendingenes flørt med EU kjølnet betraktelig da to av EU-landene, Nederland og Storbritannia, krevde at landet skulle erstatte tapene deres borgere hadde hatt på investeringer i den islandske nettbanken Icesave.

Islendingene avviste sin egen regjerings forslag for å løse Icesave-krisen og nå venter både EU og islendingene på at Icesave-striden skal løses før det blir fortgang i forhandlingene.

- Sett fra EU er Icesave et problem mellom disse landene og ikke et problem mellom Island og EU, sa nederlenderen Willem Noe som leder forhandlingene med Island i EU-kommisjonen. Han tror medlemskapforhandlingene kan være ferdig om et drøyt år. Dersom det blir ja i en folkeavstemning kan et islandsk EU-medlemskap være klart i 2013. Da er det også valgår i Norge…..så det blir spennende!

Den islandske journalisten Ingolfur Bjarni Sigfusson tror derimot Icesave-saken har skadet foholdet til EU massivt. Minnene om torskekrigen med britene på 1970-tallet er høyst levende på Island og de har ikke glemt at den britiske regjeringen under Icesave-kollapsen tok i bruk anti-terror-lover i forsøket på å få tak i de islandske pengene. Islendingene stoler ikke på en EU-partner Storbritannia.

- EU kan komme til å gjøre samme feil som de gjorde med Norge ved å presse dem for hardt. Det slår tilbake på stemningen i befolkningen og man risikerer et nei, mente den tidligere tyske EU-ambassadøren Dietrich von Kyaw som var med på forhandlingene i Norge før folkeavstemningen i 1994.

Stemningen har allerede snudd på Island og det store flertallet som var for EU for to år siden er nå like massivt mot.

- Islendinger føler seg ikke som europeere, mente Sigfusson.

Den islandske ambassadøren Gunnarsson var litt mer optimistisk. 80 prosent av Islands handel er med EU og landet har fulgt EUs lover siden 1992 gjennom EØS-avtalen. EU og Island er allerede tett på hverandre i mange sammenhenger.

- Det er tradisjon for lang forlovelsestid på Island, sa Gunnarsson, det kan komme barn i mellomtiden og det kan være avstand mellom partene. Men etter fem barn og 20 år er det tid for bryllup.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Hellas er reddet og får tilgang på 110 milliarder euro – nær 900 milliarder kroner – fra sine europeiske naboer og Det internasjonale pengefondet IMF de neste tre årene. Kredittflommen skal holde landet inne i euro-samarbeidet og ute av spekulantenes klør. Men er det nok? Kan man virkelig stole på greske statsbudsjett? Og vil grekerne virkelig gjennomføre de beinharde innsparingsplanene?

Det var en lett nervøs stemning mellom eurolandenes finansministre i Brussel da innsparingspakken ble forhandlet frem i helgen. Politikere og kommentatorer snakket om å være “solidariske med en synder”. For grekerne har ikke vært så nøye med å rapportere inn statistikk for budsjettunderskudd og gjeld som er viktige krav for å være med i euroen. Men mange grekere ser ikke “synden”. De har stått på sine krav om lønninger og pensjoner og fått uttelling for streiker og politisk press hos sine politikere. Nå er de sinte når godene forsvinner.

Grekerne må heretter stramme kraftig inn på livsstilen med høyere skatter, lavere offentlige lønninger og senere pensjonsalder. Men vil det være mulig å gjennomføre “protestantisk disiplin” i et land som er kjent for sine ville streiker og sivil ulydighet?

For finansministrene i de 16 euro-landene står verdens nest største valuta på spill. Hvis ikke grekerne klarer å stabilisere sin økonomi i løpet av mai frykter de andre 15 euro-landene at hele euro-samarbeidet skal smuldre opp. Mange av dem vet at Hellas egentlig ikke var kvalifisert for medlemskap da de ble medlem for 10 år siden og at landet har jukset med euro-kravene siden de ble medlem. Portugal, Irland, Spania og kanskje Italia kan bli de neste landene som kan miste markedets tillit om ikke grekerne får ryddet i eget hus.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Hellas firte fredag flagget, svelget stoltheten og ba om hjelp til å redde sin plass i euroen. Den greske statsministeren Giorgios Papandreou talte på TV foran en bakgrunn med en kritthvit fiskerlandsby og strålende blått hav da han innrømmet landet trenger hjelp for å komme ut av gjeldsproblemene.

Det er de andre euro-landene som må ta hovedstøyten med to tredeler av summen på 45 milliarder euro (350 milliarder kroner) over tre år, mens Det internasjonale pengefondet IMF hjelper med resten. Spesielt tyskerne er sure på grekerne som til dels har jukset med tallene for budsjettunderskudd og gjeldsbyrde som er kravene for å være med i euroen.

Det greske prestisjenederlaget banet seg vei torsdag da myndighetene la frem nok en runde med nye tall og prognoser for hvor stor gjeld grekerne egentlig har. Da falt tilliten ut av markedet og presset på euroen fikk grekerne til å be om nåde. Men noen lett vei tilbake til det gode selskap blir det neppe.

For europeisk økonomi er euroens svekkelse både et tap og em gevinst. En svekket euro mot dollar er et prestisjetap for EU og den europeiske sentralbanken, men for de konkurranseutsatte bedriftene i EU kan lavere kostnader i form av svakere valuta komme godt med for å få fart på eksporten og det økonomiske oppsvinget.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Nicolas Sarkozy og Angela Merkel ordnet opp på tomannshånd. (Foto: CC/Neanderthal)

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

EU-institusjonene ble også overkjørt av maktpolitikerne Merkel og Sarkozy. Fire av EUs “presidenter” tok til orde for at EU selv skulle rydde opp i Hellas problemer. De så på det som et nederlag at det USA-dominerte Pengefondet skulle overta styringen av et euroland.

Verken den portugisiske kommisjonspresidenten Jose Manuel Barroso, den franske presidenten for den europeiske sentralbanken ESB, Jean-Claude Trichet, presidenten i euro-gruppen Jean-Claude Juncker og leder av det spanske presidentskapet dette halvåret , statsminister Jose Luis Zapatero hadde noe de skulle ha sagt. EU har selv ingen skatteinntekter og er avhengig av de store medlemslandenes pengebinger.

De sosialdemokratiske støttespillerne til Papandreou nådde heller ikke langt. Den europeiske venstresiden i EU har kun makten i Hellas, Portugal, Spania og Storbritannia. Og britene er ikke med i eurosonen og dermed uten politisk vekt i euro-spørsmål. Hadde Norge og statsminister Jens Stoltenberg vært medlem kunne han hatt en sjanse til å spille med på laget med sine olje-euro……

Nå ble det heller som det ofte går i EU-familien. En tilsynelatende uløselig konflikt som hausses opp av mediene på forhånd og som helst løser seg innen kveldssendingene på TV. Æren er fordelt blant de nasjonale politikerne som igjem har reddet Europa. Deretter er det middag.

Denne ukens maktdemonstrasjon er også et tegn på at selv om Lisboa-traktaten gir mer demokrati og åpenhet til parlamentene – både EUs eget og de nasjonale – så er det den valgte regjeringsmakta som rår. De store medlemslandenes ledere med profilerte politikerne som Merkel og Sarkozy trenger EU som scene – mer enn EU-institusjonene trenger dem…..

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame Non – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

- Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

Hun kritiserte dem som trikset og jukset med tallene i stabilitetspakten for euroen – en klar henvisning til manglende statistikk og kontroll med euro-kravene både i Hellas og i EUs institusjoner. Merkel gjorde det også klart at Hellas først må få orden i eget hus, så eventuelt be om hjelp fra det internasjonale pengefondet (IMF) – og hvis alt annet ikke hjelper kan det bli aktuelt med finansiell støtte fra de andre EU-landene.

Hun advarte også mot å myke opp de såkalte euro-kravene – som Hellas ikke har tatt mye hensyn til de siste årene. Hjelp skal komme til den som er i nød, men ikke uten videre, mente Merkel.

- En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men den som følger reglene og lærer av egne feil, mente Merkel.

Det absurde med kveldens toppmøte er at Hellas ikke har bedt offisielt om penger, men støtte i fall situasjonen skulle forverre seg. EUs institusjoner som kommisjonen og sentralbanken har ytret ønske om en europeisk løsning, men har ikke egne penger å gi. Merkel og Tyskland har som største medlemsland og sterkeste økonomi penger, men har ikke lyst å bruke dem på jukse-grekerne. Det kan bli et livlig møte i Brussel ikveld.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Bør EU bli mer show? Bør kandidater til EU-poster grilles og velges som politikere til nasjonale verv? Presidenten i EU-parlamentet, polske Jerzy Buzek, er i alle fall ikke fremmed for ideen. Under et foredrag på universitetet i Berlin denne uken lanserte han tanken om nasjonale valgkamper for å fremme sitt lands EU-kommisær.

Det er i så fall et brudd med tidligere praksis om å la medlemmene av EU-kommisjonen (EUs “regjering” på vegne av medlemslandene) bli utnevnt av egen nasjonal regjering, ha minst mulig nasjonalt særpreg og helst representere den heller grå og diffuse “euro-eliten”.

Foredraget i Berlin faller inn i en rekke av kjente personer som med sine såkalte Humboldt-taler har lansert nye politiske ideer. Og i en tid der unge mennesker med spenning følger syngedamer i talentkonkurranser  for Europas Melodi Grand Prix og fotballguttas kvalik for Europa-cupen, men knapt vet et navn på de som styrer verdensdelen, er kanskje ideen ikke så dum…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.