Det er deilig å være norsk i Hellas. Sol, sjø og deilig mat. Sommerferie!

Men bak feriefasaden er dagliglivet dystrere. Mange grekere sliter med å få gjort selv de enkleste ting i et håpløst byråkrati.

Nytt førerkort? Ikke i dag. Prøv neste uke.

Tillatelse til å drive hotell? Bare kjør i vei. Ingen vil spørre deg likevel.

Bestemor på sykehus? Gi legen en skjerv så hun ikke havner bakerst i køen.

Skrekk-eksemplene er mange fra venner og bekjente i Hellas. Men nå er de også dokumentert. Anti-korrupsjons-organisasjonen Transparency International har regnet ut hvor mye gjennomsnittsgrekeren betaler i korrupsjon per år.

Prisen i offentlig sektor (førerkort, byggetillatelse, hjelp i sykehuskø) var i 2009 1355 euro (10 934 kroner) – en liten nedgang fra året før (1374 euro eller 11 088 kroner. Ferielandet er dermed et av de mest korrupte i EU.

Ifølge avisen Die Welt, som offentliggjorde rapporten, er “fakelaki” trolig mer utbredt i landet enn målingen viser. Begrepet “fakelaki” betyr egentlig “liten konvolutt” og betegner den vanligste formen for bestikkelse i Hellas.

 Den rene korrupsjonen er likevel sjelden noe feriegjester møter. Problemet er dagliglivet for grekerne selv. Det gjelder heller ikke bare i møter med borgermestre, byråder, sykehusleger eller brannkontrollører. Det kan like godt være advokater, banker eller  vareleverandører.

I privat sektor økte nemlig korrupsjonen til 1671 euro (13484 kroner) – opp fra 1575 euro (12 660 kroner) i 2008. Ifølge meningsmålingen som er gjort av  selskapet Public Issue for Transparency ble grekerne i 13,4 prosent av tilfellene bedt om bestikkelser. Normalt kommer initiativet fra borgerne selv. 6122 voksne grekere ble spurt i undersøkelsen.

Ifølge TIs beregninger ble det i gresk byråkrati betalt  787 millionen euro bestikkelser og i privat sektor 325 millioner euro. I løpet av de siste to årene har uvanen økt med 23 prosent. Korrupsjonsforskerne mener det “bare” ble betalt 639 millioner euro (5,1 milliarder kroner) i 2007.

Til sammenligning; den greske statsgjelden er på rundt 300 milliarder euro (2400 milliarder kroner).

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.

Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.

Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP – verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.

Icesave-pakken kan bety at hver islending må belastes med over 100 000 kroner eller hver husholdning med nærmere 360 000 kroner. Denne koblingen har gjort mange islendinger rasende, fordi de mener spekulanter i EU lot seg lokke av de islandske bankenes løfter om høy renteavkastning på pengene uten å ta høyde for risikoen.

Den hatske stemningen mellom islandske skattebetalere og småsparerne i EU kan også velte hele den islandske EU-søknaden. For et år siden støttet islendingene helhjertet opp om EU- og euro-medlemskap, men stemningen har snudd.  Mens tro tredeler av islendingene var for EU-medlemskap da krisen var som verst – er to tredeler nå mot om det betyr at de må bla opp for Icesave.

- En kobling mellom  økonomisk hjelp til Island og Icesave-striden vil skade EU-søknaden, mener statsminister Johanna Sigmundsdottir.

På Island foreslås det nå å la finansfolkene som forårsaket krisen betale. Mange av dem overførte eiendommer til familiemedlemmer og venner i siste liten for å unngå at de ble revet med i finanskollapsen i 2008.

En nederlandsk stiftelse har foreslått en annen vinn-vinn-løsning som kan hjelpe både islendingene og regjeringene i London og Haag. Island har ikke mye penger og få innbyggere, men landet har enorme energiressurser. Ved å utnytte landets geothermiske energi til å lage strøm og så selge den til EU via kabler til Storbritannia kan gjelden betales tilbake. Men forslaget blir mottatt med skepsis på Island.

- Forslaget om å la andre land få tilgang til landets energiressurser kan utløse et nasjonalt backlash, sier journalist Baldur Arnarson i den islandske avisen, Morgunbladid til www.euractive.com.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

Europa kan havne i samme felle som Japan på 1980-tallet, advarte økonomer som Kenneth Rogoff og Robert Shiller under World Economic Forum i Davos. Et overopphetet boligmarked, en aldrende befolkning og en stivnet industri som ikke er rask nok til å ta globaliseringens utfordringer. Det kan gi en langvarig krise. Den japanske stat har i to årtier forsøkt å få liv i økonomien med skatteletter og stimulanspakker, men lite nytter. Det en gang så kraftige økonomiske lokomotivet blir sakte, men sikkert forbikjørt av den nye asiatiske kjempen, Kina.

Europa har også en aldrende befolkning. Flere land med en nysprukket boligboble. Og en industri som ikke har tilpasset seg konkurransen fra nye vekstøkonomier i de gode 00-årene. Nå betales prisen. Irland og Spania sliter med følgene av kollaps i eiendomsmarkedet. Italia, Portugal og Hellas har ikke reformert sine økonomier og må nå stramme inn på sine offentlige budsjetter. De har skjult sine gamle synder bak en trygg euro. Men denne krisen hadde vært langt verre for disse landene med irske pund, greske drakmer, spanske pesetas og portugisiske escudos som valuta.

Europeiske skatteparadis som Sveits, Liechtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er også under press. De har i 100 år levet godt på å gjemme unna formuer på hemmelige konti og vegret seg i det lengste for å samarbeide med landene der skatteflyktningene bor. Etter finanskrisen har selv Sveits gått med på å utveksle data om det er grunnlag for mistanke om skattejuks. Stemningen i landet er mer isolert enn noen gang og raseriet mot naboene er stort. Sveitsiske banker lever nettopp av dette hemmeligholdet.

Men de europeiske regjeringssjefene går enda lenger. Ved å spre usikkerhet om pengene virkelig er sikre i hemmelige konti skremmer de sine skattebetalere tilbake i folden. Slik trenger de kanskje ikke en gang å bruke svartelistene.

Hva er verst av svarte penger eller mørke metoder? For EU-landene er svaret klart. De trenger de skjulte skattemilliardene for å komme ut av finanskrisen. Skattesyndere venter ikke lenger noen nåde. De er blitt like avlegse som bankbonuser.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.

 Formannskapspresident  Spania er allerede i krise. Landet er trolig det europeiske landet som er hardest rammet av finanskrisen. Fire millioner mennesker er uten arbeid og ledigheten er på nesten 20 prosent etter at boligboblen brast og byggeboomen stoppet opp. Politisk er det ikke stort bedre. 72 prosent av velgerne er misfornøyde med den sosialdemokratiske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero. En trøst for ham er det at hele 80 prosent er misfornøyde med den konservative opposisjonen.

Stort bedre står det ikke til i Belgia som overtar formannskapet etter Spania. Belgierne har omsider fått en regjering, men hvem vet hvor lenge etter at de måtte slippe sin dyktige statsminister Herman van Rompuy til som første president i EUs ministerråd. Kan du fikse belgisk politikk kan du fikse alt.

Ungarn som følger deretter – har BÅDE en økonomisk og en politisk krise. Få lyse utsikter altså – selv om de tre landenes triostyre var et svar på det kaotiske tsjekkiske formannskapet i første halvår av 2009. Det var mareritt for diplomater, men spennende for journalister og politisk interesserte.

Men det finnes lyspunkt. Denne uken starter spanjolene festlighetene som skal åpne formannskapet, men allerede mandag slo hackere til mot det spanske formannskapets hjemmeside. Zapatero ble erstattet av den innfule figuren Mr.Bean – i komikeren Rowan Atkinsons skikkelse. Det tyder i alle fall på et visst folkelig engasjement. i EU…..man gjør ikke narr av de kjedelige, men av de mektige man frykter.

EU-humor? Noen synes i alle fall at EU-formannskap er verdt å spøke med. Foto: totallylookslike.com

Dag Yngland jobber som reporter i Berlin og Brussel. Dekker europeisk økonomi, politikk og showbiz. Jobber for TV2 Nyhetskanalen, Radio Norge, og skandinavisk fagpresse.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

Finanskrise eller klimakrise? EUs regjeringssjefer sliter med å løse begge problemene samtidig. På toppmøtet i Brussel strides landene om hva som er viktigst å løse først. For akkurat nå har ikke medlemslandene råd til begge deler.

Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt sa det slik på sin pressekonferanse torsdag ettermiddag;

— Hjemme i Sverige snakker vi om hva vi skal gjøre med klimakrisen. Men her i Europa er det fortsatt finanskrise. Nå er tiden kommet for det man ikke kommer unna i politikken. Å diskutere hvordan alt dette skal betales.

Det er Sverige som har EU-formannskapet dette halvåret og et av de viktigste målene for det svenske formannskapet er å sikre finansiering av klimatiltak. EU vil gjerne lokke  utviklingslandene med på en ny klimaavtale, men da må også disse landene få finansiell hjelp med overgangen til fornybar energi. Svenskene mener dette kan koste det europeiske felleskapet mellom 22 og 50 milliarder euro (over 400 milliarder kroner) per år frem til 2020.

Men disse pengene er det vanskelig å oppdrive så lenge finanskrisen fortsatt sliter på medlemslandene. Særlig landene i Øst-Europa sliter med ettervirkningene av den økonomiske nedturen.

Klaus er taus
Finans- og klimakrisen gjør også at spørsmålet EU-lederne egentlig skulle diskutere denne gangen kommer i bakgrunnen.  Nemlig hvem som skal bli EUs nye president og ansikt utad og hvem som skal bli fellesskapets “utenriksminister” – den såkalte “høye representanten”.

De to stillingene er en del av den planlagte Lisboa-traktaten som skal gjøre EUs institusjoner mer demokratiske og fleksible. Traktaten åpner for flertallsavgjørelser  fnår statsministrene møtes i Ministerrådet og mer makt til EU-parlamentet.

Men den tsjekkiske presidenten Vaclav Klaus sperrer innføringen av de nye reglene, fordi han fortsatt nekter å undertegne traktaten før den er ferdig behandlet i det tsjekkiske rettsystemet. Klaus har også satt frem krav om en klausul som skal hindre etterkommere av den tysktalende befolkningen i det gamle Tsjekkoslovakia å kjøpe opp eiendommer. De såkalte sudententyskerne ble sendt ut av landet etter den annen verdenskrig, fordi mange av dem hadde samarbeidet med de tyske nazistene.

På spørsmål om dette er Klaus sitt endelige krav for å undertegne avtalen svarte Reinfeldt;

— Ja, overfor meg sa Klaus at dette er hans siste krav.

Hør hele Reinfeldts pressekonferanse her.

Dag Yngland jobber som reporter i Berlin og Brussel. Dekker europeisk økonomi, politikk og showbiz. Jobber for TV2 Nyhetskanalen, Radio Norge, og skandinavisk fagpresse.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Europabloggen. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.